Hei alle fiskermenn i Norge, velkommen til min nye blogg!

Dette er altså min nye blogg om fiske. Mer spesifikt om konkurransefiske innen moderne meite. Planen er at denne bloggen kan brukes av andre som er interessert i denne type fiske som er mye mer utbredt i andre deler av verden enn akkurat i Norge. Hvorfor er et godt spørsmål da det er optimale forhold for meitefiske i Norge med mange jomfruelige vann rundt omkring.

Det finnes flere former for meitefiske som blir praktisert i Norge, det enkleste og som kanskje flest kjenner til består av en eller annen stang en sene og en krok med et eller annet agn på. Det er vel noe i nærheten av dette som er definisjonen på meitefiske. Man kan kombinere dette med et søkke eller flere i forskjellige varianter og kanskje en dupp for å presentere agnet på en spesiell måte, for å ha mulighet til å se napp osv. Det er jo ikke lett å kaste ut en mark på en krok 30 meter fra uten å ha et søkke på.  Meitefiske i denne formen er nok de fleste godt kjent med. Det være seg fra Lakseelva med mark og søkke hvor man lar tackelet følge bunnformasjonene nedover til man kjenner et tungt sug fulgt av et tilslag og panikk både hos laks og fisker,  med langstanga i bekker og små elver med noen splitthagl og en krok med mark hvor målet er små ørreter eller en treblekrok hengende under en dupp med en agnfisk  hvor man venter på den store gjedda.

Min introduksjon til meitefiske i all sin enkelhet var sammen med min morfar, en mann jeg hadde og fortsatt har stor respekt for. Husker godt hvordan vi sto i garasjen hans og tacklet opp, det var den klassiske røde og hvite isoporduppen  som vi fleste har god kjennskap til, en krok i størrelsesorden 6-8, og et blysøkke som så ut som en spiral. Han gode gamle morfaren min var ikke dum han, da tackelet vi fisket med var sånn tålig balansert. Det var aldri snakk om å balansere duppen og slike ting, men det var noe som funket. Vi brukte forholdsvis lette teleskopiske haspelstenger og mark som agn. Glemmer aldri dette, vi gikk over et jorde ned til Vestvannet, på veien passerte vi gjennom horder med kuer og okser og jeg var like redd hver gang. Morfar bare husjet de bort. Husker jeg tenkte og håpet at jeg skulle bli like stor, tøff og sterk som han når jeg ble stor. Og fisk ble det, stort sett mort og abbor opp til et par hekto noen ganger var de større. Et lys var tent, en lidenskap eller galskap var i gang. Selvom Morfar som regel vant da jeg allerede da telte fisk og sammenlignet meg med andre.

Det fisket som denne bloggen skal handle om er det tradisjonelle fisket dratt litt lenger, litt mere spesialtilpasset utstyr, litt lengre stenger, litt mere balanserte tackler pluss en del vesentlige forskjeller. Den største forskjellen er nok foringen og ikke minst det at man bruker keepnett hvor man oppbevarer fisken mens man fisker for deretter å slippe den levende tilbake. Disse to elementene er vel de mest vesentlige forskjellene som skiller moderne meitefiske fra det de fleste av oss kjenner som tradisjonellt meitefiske. At man bruker hundrevis av forskjellige typer dupper, mange forskjellige typer stenger, senene man bruker er bedre, krokutvalget tilnærmet uendelig osv osv er jo i egentlig bare en videreutvikling av det samme utstyret jeg brukte når jeg fisket med Morfar. Men det nye er foring og keepnett og kanskje det som kjennetegner det moderne meitefisket mest typisk.

Jeg har gjennom mitt 35 årige liv teste mange typer fiske, men det er alltid meitefisket som jeg har likt best. Kanskje på grunn av at lidenskapen ble tent under markfiske sammen med morfar, eller kanskje fordi jeg rett og slett liker ideen om at fisken velger å spise mitt agn av sin egen frie vilje. har fisk en fri vilje eller er det bare instinkter? Jeg vet ikke, men ideen fascinerer meg. Jeg har fisket på det store havet i Lofoten og fått både torsk og sei over 10 kilo, jeg har fisket sjøørret med flue og fått fisk, laksefiske på fosen er prøvd, slukfiske i saltvann, gjeddefiske med sluk og wobbler osv, men det er alltid det fascinerende meitefisket jeg har returnert til og som jeg har likt best. Men hvorfor konkurransefiske?

Konkurransefiske innen moderne meite i Norge er noe de fleste ser på som sært og vanskelig, masse dyrt og utilgjengelig utstyr og en meget spesiell gruppe mennesker som driver med det. I tillegg forsvinner kosen med fiske og gleden blir borte. Jeg har spurt meg selv hvorfor har jeg lyst til å drive med dette? Jeg har kommet frem til følgende punkter som jeg tror gjør det for meg.

1. Det er sosialt og underholdene, liker man å fiske liker man dette.

2. Det er en gjeng med mennesker som liker å del av sine erfaringer og som liker at flere kommer til. Ikke minst er mange av de utrolige dyktige, men at dyktige fiskere så gjerne deler av sine egne erfaringer og deler tips og råd rundhåndet ut er litt annet enn det jeg har erfart fra Specimenmiljøet. Ikke et vondt ord om Specimenmiljøet i Norge, men det kan være litt mye hemmelighetskremmeri go mistenksomhet rundt om kring etter min smak. Så jeg garanterer at alle som har lyst til å prøve ut dette vil bli like godt mottatt som jeg føler jeg har blitt uten at jeg har fisket en meitekonkurranse på amnge mange år, så hiv deg på og ta kontakt hvis dette frister så kan vi utvikle oss sammen.

3.  Jeg har lyst til å utvikle det som engelskmennene kaller for watercraft. Det er et litt vanskelig ord å oversette, men det handler om å forstå hvordan fisk, vann, foring, og fiskeren fungerer på en best mulig måte. Hvis jeg gjør sånn, hva vil skje? Fisken har forsvunnet,hvorfor og hva kan jeg gjøre med det? Det blir mye testing eksperimentering, hypotesetesting og allikevel er det ingen eksakt vitenskap i det korte løp da alle kan vinne en konkurranse med et par bonusfisk. Å få satt dette i system og utvikle de riktige tankegangene vil helt kalrt være en suksessfaktor. For å få til dette må man få fisket masse. Bygge en erfaringsbank man kan sammenligne nye erfaringer med for deretter å trekke slutninger eller hypoteser som igjen må testes ut. Synes mitt eget specimenfiske på en måte har stoppet litt, man stikker til et sted lemper ut noe for og noen stenger og venter. Noen ganger sitter man i tre timer andre ganger en uke, man vet aldri om man gjør rett eller feil da det sjelden er noen å måle seg mot. Kos ja, spennende ja, men noen ganger litt kjedelig og utrolig tidkrevende.

4. Jeg har lyst til en gang å fiske for et Norsk landslag og dette er vel kanskje min beste mulighet. Men jeg har fått med meg at det er et ekstremt høyt nivå og at det blir vanskelig. Kanskje vil jeg aldri få oppleve det? Men jeg vet at hvis jeg ikke har et mål og en drøm om å få det til vil jeg i hvertfall aldri få oppleve det. Konseptet med at man sitter og fisker på en trukket plass en tilmålt tid og den som har mest totalvekt når fisketiden er over vinner er en passe blanding av flaks og dyktighet til at jeg liker det.

Kunne sikkert skrevet masse flere årsaker, men jeg stopper det der. Jeg har også valgt å satse på dette da jeg tror det er eneste måten man kan hevde seg i løpet av tre-fire år. Satse helhjertet. Kommer sikkert til å bli mange nedturer og færre oppturer, men heldigvis er det lidenskapen for fiske i bunn som driver meg. Og jeg håper den driver meg langt.

Så en kort oppsummering av hva denne bloggen skal handle om er utstyr, metoder, resultater og ikke minst egne og andres erfaringer om konkurransefiske i håp om at andre også skal hive seg på,. Og ikke minst for min egen del da jeg håper denne bloggen kan være et mål på mine egne framganger og et sted jeg selv kan søke motivasjon. Så alle tilbakemeldinger og kommentarer på bloggen mottas med stor takk. Og synes du moderne meite eller konkurransefiske virker spennende ta gjerne kontakt da jeg er akkurat der hvor du er!

Reklame